>Hva med litt lyrikk i snøføyka?


>Dette lille diktet av Herman Wildenvey ble publisert i 1919 i samlingen ”Hemmeligheter”.

Wildenvey var en hyppig gjest i Holmestrand i sin ungdom. Selv om diktet hverken er knyttet til Holmestrand eller historie, er det så utrolig aktuelt at vi velger å dele det med dere.

HEDNINGER.

Det bodde en vill og besynderlig stamme
etsteds, la oss si, mellom Ural og Kur.
Dens fortrin og feil kan vel være det samme,
men akk det var verst med dens legemskultur.

Der travet de mil efter mil sine turer
om kvelden, når skogen og luften var sval.
Helt uten startere, flaggmenn og urer
la de på sprang mellem berg og dal.

Det blev et slags kappløp, hvor en kom som ener
og andre kom efter og en kom sist;
men akk da de manglet massør og trener,
blev ingen berømt eller profesjonist!

Hver midtsommermorgen steg mannen og møen
op av de lumre, besovede senger
og stupte naturlig på hodet i sjøen
uten å starte og telle poenger.

Uten turnapparater og hoppestokker
hentet de helse på land og i luft.
Men sport uten starter og stoppeklokker
strider jo stygt mot all sund fornuft.

Og derfor betraktes de ennu som ville …
Kom over og frels dem, se enden er nær!
Hvis ikke, så går det dem helvedes ille.
O, send dem for Guds skyld en sportsmisjonær.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i dikt, Herman Wildenvey. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s