>Klippere


>De fleste seilskutene ble bygget med de samme krav som stilles til dagens skipsbygging Lønnsomhet!  Interessen var størst for lastekapasitet og krav til bemanning. Norske seilskuter fraktet mye trelast og kull, varer som ikke ble bedervet. Kravet til fart var svært beskjedent, men etter 1848 kom det et skifte.

Gullrush
I Californina i 1848 ble det funnet gull og tusenvis av europeere tok seg over til New York for å ta del i det store gullrushet fra 1849. Man fant fort ut at det å seile rundt Kap Horn var raskere enn å sette seg på hesterygg over kontinentet. Da kom kravet om fart til seilskutene og amerikanerne utviklet en ny skipstype: ”The Clipper Ship”. Den spesielle baugen kløyvde sjøen i stedet for å dytte den foran seg. Derav navnet ”Klipper”.

De fleste klippere ble bygget på østkysten i USA mellom 1850 og 1856 og var fullrigget.  Vi finner også noen få bygget i England. Noen ganske få var rigget som bark. Skutene var slanke og dype og velegnet til skarpseiling. Man renonserte på lastekapasiteten for å sikre fart. Og transport av gullgravere ga gode penger.

Den raskeste seilasen fra New York til San Francisco ble registrert  med fullriggeren ”Flying Cloud”. Rekorden var på 89 dager og 8 timer.

Kløpper
Du kjenner kanskje utrykket ”kløpper” om en som er spesielt dyktig i sitt fag.
Betegnelsen ble først brukt på sjøfolk om bord i klipperne, skuter som krevde besetning med gode kunnskaper.

Skuter på billigsalg
Da gullet forsvant i California ble klipperne satt inn i te- og krydderfart, last med lite volum og begrenset holdbarhet. Åpningen av Suezkanalen i 1869 ga dampskipstrafikken en stor fordel. Seilskutene måtte fortsatt rundt Kap Det Gode Håp og kunne ikke konkurrere.  Etter hvert kom de på billigsalg.

Les mer om klipperen «Progress» som kom til Holmestrand.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Seilskuteavdelingen. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s